I Ilta-Sanomats helgmagasin Plus går Kari-Pekka Kyrö til angrep på hele den finske idretten og avslører flere navn som har dopet seg.

Kyrö var skandaletreneren som ledet det finske langrennslandslaget under Lathi-VM i 2001.

- En av årsakene til at jeg snakker ut nå er at mange folk har ønsket det og presset på for at jeg skal fortelle, sier Kari-Pekka Kyrö.

Han gikk også ut for to måneder siden og fortalte blant annet historien om da han og den gamle FIS-sjefen Bengt-Erik Bengtsson besluttet at Virpi Kuitunen skulle bryte verdenscuprennet i Brusson etter å ha avgitt prøver med for høye blodverdier før start.

- Våre beste skiløpere har fått gode resultater med doping, som for eksempel Marjo Matikainen. Det er veldig feil at hun får fortsette i parlamentet og hun ljuger når han sier at hun aldri har brukt doping, sier Kyrö.

Ikke bare langrenn

- Når det gjelder doping kan man ikke bare snakke om langrenn. Folk burde vite at finsk idretts gode resultat har kommet etter en stor del doping allerede frå 60-tallet. Om vi har en åpen diskusjon får folk et innblikk i hvor vanskelig det er i toppidrettens verden.

De verste landene

Kyrö tror Norge, Russland og Italia var de verste dopinglandene i perioden 1987-97, som var den svarteste tiden for doping i langrenn.

- Norge fikk på begynnelsen av 90-tallet, egne folk i komiteer og testorganiseringen. Så nordmennene har visst hva som skjer i anti-doping-apparatet, sier han.

I friidrett kan man oppnå gode resultater ved å bruke doping, men du må ha talent og være bra trent for å ha utbytte av det.

- Doping hjelper veldig mye, i friidrett kan du forbedre deg mest. På 800 meter for damer er det ekstremt vanskelig å løpe under 2 minutter uten doping. Kyrö mener utøvere syns det er ok å bruke doping, og det er ikke vanskelig å lyve om det.

Tar avstand

- Doping er som kreft, men hvem tar ansvaret? Steroider og hormoner er ikke bra for helsen. Et bra eksempel er de gamle utøverne fra tidligere Øst-Tyskland.

- Ansvaret ligger hos den olympiske komiteen også, de har ikke gjort noe med dette gjennom hele 70- og 80-tallet. De hadde alle ressursene, men ville ikke gjøre noe, sier han.

Kyrö sier at den olympiske komiteen ville tjene penger på de forskjellige idrettene. Når det kommer ny verdensrekord i en idrett blir den interessant. Frem til år 2000 var det tester bare for å vise at man gjorde tester.

Kyrö peker ut OL-sjefen Jacques Rogge som har tillhørt IOC i 20 år.

- I disse årene var han ikke interessert i å jobbe mot doping, sier Kyrö.